Passion

Natt til i går lå jeg våken og ba. Jeg begynte med å be Fader Vår, men tok helt av på "La ditt navn holdes hellig". Jeg begynte å proklamere det over Oslo, at Oslo skulle være en by hvor mennesker kjenner Hans navn og respekterer det, har ærefrykt for det. Jeg kjente at jeg ble fylt med ærefrykt for Den Allmektige Gud og tenkte på alle de gangene jeg har falt på knærne, eller på mitt ansikt i Hans nærhet. Jeg kjente en lengsel etter at flere skal bli kjent med den samme Gud, Den Allmektige, som jeg har fått oppleve å møte.

Jeg begynte så å tenke på alle menneskene i Oslo som er på vei til et evig helvete, og begynte å grine med tanken på alle disse menneskene, mens jeg ropte til Gud for dem. Jeg kjente også en veldig sorg over alle de som benekter at der finnes et helvete, samtidig som jeg kan skjønne det. Sannheten er smertefull. En gang i tiden kom jeg også i tvil om der var et helvete, tanken var rett og slett for grusom. Før jeg la meg den kvelden, var jeg dum nok til å be en bønn av typen: "Hvis der virkelig er et Helvete, Gud, så vis meg det". Gud var nådig nok til ikke å vise meg helvete. Han viste meg Djevelen i en drøm isteden. Etter å ha sett han, er det lett å skjønne at der er en fortapelse. Da jeg våknet så bare gren og gren jeg på grunn av den sterke opplevelsen, så ledet Gud ledet meg til å lese der jeg burde ha søkt svaret "in the first place", nemlig i Bibelen.

Alt står veldig tydelig der, i Bøkenes Bok. Hvis alle kristne bare ville akseptere at alt som står der er sant, ikke bare det som stemmer med våre tanker og følelser. Vi må akseptere at Gud er Hellig, at Han vet best. Han er Gud, Han kan ikke rommes i våre tanker. Han er langt langt større, veldig veldig opphøyd over noen form for menneskelig intelligens. Det vi ikke skjønner, det må vi bare godta. I dette tilfellet, er det smerte vi må godta. For hvis jeg virkelig tror på Bibelen. Hvis jeg virkelig tror at der er mange mennesker som er på vei til evig lidelse, og at den eneste redningen for dem er å ta imot Jesus, da vil det gjøre noe med både måten jeg føler, tenker og handler. Jeg vil da kjenne en enorm smerte og begynne å be for disse menneskene. Jeg vil begynne å leve mitt liv for noe større enn de daglige gjøremål med å rydde kåken, lage mat og så videre. Jeg vil oppleve at mitt liv dreier seg om noe mer enn at mine lyster skal bli oppfylt. Jeg vil oppleve at livet mitt ikke bare dreier seg om meg selv, men om noe mer.

Jeg kjenner en veldig lengsel etter at alle mennesker skal bli nådd, etter at Guds Rike skal komme "på Jorden som i Himmelen". Samtidig vet jeg at jeg ikke kan nå alle. Jeg må bare fortsette å være trofast i de tingene som jeg opplever at Gud har kalt meg til, mens jeg fortsetter å rope om at Hans Rike skal komme. En av de tingene som jeg opplever at Gud har kalt meg til, er å nå barn, å drive med "kristen klovning". Jeg kjenner en lengsel etter å kunne formidle enda mye mer da jeg gjør dette. Jeg ønsker ikke bare å underholde barn eller å gi dem en god preken. Jeg ønsker at de skal lære å kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse. Jeg lengter etter at de skal oppleve Jesu nærvær, bli Hans disipler og at de skal komme inn i tjeneste og fungere i nådegaver. Jeg ble veldig inspirert på en samling med Connect Europe i Sveits i fjor. Der traff jeg en tenåring. Han var vel tretten år eller sånn da. Han profeterte med kraft og autoritet og underviste noen av oss andre i Ordet med en dybde jeg ikke hadde forventet av noen ungdom. Livet hans dreide seg om Guds Rike. Han leste mange av de kristne bøkene som andre kristne ungdommer i tjueårene pleier å lese.

PASSION!!!

Guds Fullkomne Ord Bibelen

Bibelen sier i Joh 1 at Jesus Kristus er Ordet. Når Jesus ER Ordet, er det da mulig å tro på Jesus, uten å tro på Ordet? Jesus = Ordet. Ordet = Jesus. Noen sier at Bibelen er delvis menneskeverk og delvis Guds verk. Så da er Jesus sånn delvis Guds Sønn også da kanskje??? Noen sier at de tror på Jesus, men ikke på Bibelen. Da er mitt spørsmål: Hvilken Jesus tror du på? Tror du på en fotballspiller som heter Jesus og kommer fra Brazil? Du sier kanskje at du tror på Kristus. Hvilken Kristus? Det er mange som sier de er Kristus. Jeg har snakket med folk som sier de mediterer i timer hver dag for å motta "kristuskraften". Disse har også kalt seg kristne, men de har vist mer interesse for å motta en eller annen "kraft", enn det å kjenne en PERSONLIG Gud (Matt 7,22-23). Gjennom tidene har det vært mange forførere som har kommet og sagt de var Kristus. Er det en av dem du tror på?

Det er viktig at vi bygger våre liv på et solid fundament. Vi må bygge våre liv på klippen. Klippen er Jesus Kristus, Gud Den Allmektiges eneste sønn. Han som led og døde på korset, for vår skyld, og stod opp igjen. Hvordan kan vi kjenne denne mannen? I en tid hvor det er så mye som hevder å være sannhet, hvordan kan vi vite at vi bygger våre liv på et solid fundament og ikke på en løgn? Hvordan kan vi virkelig vite på hvem det er vi tror? Han har gitt oss sitt Ord, Bibelen, for at vi skal kjenne Ham.

Bibelen = Ordet = Jesus = Sant

Joh 1:1
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Joh 1:14
Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Apg 17:11
Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

1Pet 2:6-9
For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.
Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet - til det er de også satt.
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,

Luk 16:17
Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort.

2Pet 1:19-21
Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.
For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning.
For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.

1Tim 4:13
Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer.

2Tim 3:12-17
Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går fram til det verre. De fører vill og farer selv vill.
Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av,
og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,
for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.

Fortsatt en blogger

Lenge siden sist
Det er nå lenge siden sist jeg blogget. Herved bekreftet: Jeg ønsker å fortsette å være en blogger. Jeg skal prøve å gjengi noen highlights siden sist:

Bønneuke med "Bønn For Oslo" i januar
Da jeg kom tilbake fra Finland 9 januar, så kom jeg rett til en påstartet bønneuke med "Bønn For Oslo", hvor det ble bedt 24/7. Lokalene til Pinsemenigheten Filadelfia ble benyttet. Det var møter hver kveld, med mye folk, hvor det ble undervist om bønn og hvor hele forsamlingen brukte mye tid i felles forbønn og lovprisning. Selv likte jeg nettene best. Jeg hadde en natt, da jeg ba sammen med noen ungdommer. De fleste av dem kjente jeg ikke fra før, og jeg syntes det var herlig å treffe noen norske ungdommer som var villig til å være våken om natten for å be. Hvis det er flere av dere der ute - ring / skriv - når som helst. Jeg er ikke hard å be dersom du trenger noen å be sammen med :)

Visjonen om bønnenettverk for ungdom i Norge
Jeg sendte ut en mail til mange av mine kontakter, både i Norge og i andre land. Jeg fikk mye bra feedback fra andre land og noe fra Norge. Jeg har også delt visjonen, i korte trekk, med noen fra "Bønn For Oslo Ungdom", som gav positiv respons. Mandag 28. februar ringte Donny McGregor fra Youth Arise i Australia. Han oppmuntret meg kraftig, blant annet i forhold til noen konkrete handlinger som jeg skal gjøre i forhold til denne visjonen. Jeg kjente at DHÅ ga tilslag på disse tingene. Dette er noe jeg vil skrive mer om senere - når det er satt ut i handling.

Oslo - en internasjonal by
Jeg har den senere tiden i større grad oppdaget hvor mye innvandrere har å lære oss nordmenn. Jeg ble litt kjent med pastoren i en Vietnamesisk menighet her i Oslo, som er en svært erfaren og kunnskapsrik mann. Den ene av nettene på bønneuka, ba jeg sammen med noen afrikanere, som var virkelig tent og frimodige i sin lovprisning. Tirsdag 1. mars var jeg og underholdt og forkynte litt på en internasjonal kafe i Oslo. Der var det også en mann, som tidligere var muslim, som fortalte et svært sterkt vitnesbyrd om hvordan han møtte Jesus. Søndag 13. mars var jeg og underholdt og underviste i en etiopisk menighet i Møllergata 40 i Oslo. De hadde lovsang og bønn i over en time i begynnelsen av møtet. Jeg forstod ikke et ord av hva som ble sagt eller sunget, men ble oppslukt av Guds nærvær. De er svært frimodige og frie i sin tilbedelse. Jeg tror ulike kulturer har veldig mye å lære av hverandre, og jeg tror Gud har behag i at vi kommer sammen i enhet og opphøyer Han.

Oslo - kallet
Jeg opplever at mitt primære kall i denne tiden er Oslo, selv om jeg også opplever en enorm kjærlighet til vårt naboland Finland. Jeg håper å kunne dra dit ofte/lenge, men jeg kommer til å ha min base her i Oslo. Jeg opplever også at jeg skal ta mer ansvar i menigheten Jesus Church, som jeg er med i. Foreløpig har jeg handlet på dette i praksis ved at jeg har blitt med på barnearbeidet i menigheten.

Ny hjemmeside
De siste 10 dagene har jeg jobbet på spreng. Jeg har hatt en svært unormal søvn- og spiserytme. Jeg har jobbet hele nettene. Jeg har omtrent ikke tatt meg tid til å spise. Jeg har vært oppslukt av følgende interessante arbeidsoppgave: Ny hjemmeside. Du reagerer kanskje da på at hjemmesiden min ikke er vesentlig bedre enn den var, eller inneholder så mye mer innhold, men i mellomtiden har jeg lært meg CSS, enkel bruk av Photoshop og om hvordan man optimerer en hjemmeside for flest mulig treff i en søkemotor. Det er langt fra all kunnskapen jeg har rukket å anvende enda, men med noen webprosjekter som puster meg i nakken, kan det være greit med litt oppdatering. Så hvorfor jobber jeg ikke bare om dagen som andre folk? Vel.. Av en eller annen grunn konsentrerer jeg meg bedre om natten. Kanskje fordi alle andre sover???